Konstante kalddusjer - Biscaya

Biscaya skulle være et av turens høydepunkt. 400 mil, ca 4 døgn, over åpent hav med både delfiner og hval under overflaten. Dessuten mønstret Nora på i Guernsey, og hun og Silje skulle være med på overfarten før de fløy tilbake til Norge fra Bordeaux. Skuffelsen var derfor til å ta og føle på da det oppsto en misforståelse som gjorde at Silje måtte forlate oss en dag tidligere enn planlagt, noe som gjorde at vi i stedet for å krysse tvers over måtte holde oss nærme land hele veien.

Ja ja. Sånn kan det gå noen ganger, det var ingens feil og ingenting vi kunne gjøre noe med. Så da vi forlot Guernsey sent på kvelden og elegant unngikk å bli spurt om vi hadde betalt havneleie gledet vi oss over igjen å være på farten. Vår nye matros lider heldigvis ikke av sjøsyke; tross lite båterfaring har hun gjennom mange års aktiv ridning blitt vant til sære 3-d bevegelser, og har dessuten aldri blitt dårlig verken på Kiel-ferga eller når vi har seilt i Oslofjorden. Som en høflig gest viste hun oss dog hvordan det kunne gått, hadde hun ikke vært fullt så sjøsterk..
Krabbene må ha frydet seg. Jeg kan ikke se for meg at marinerte spare ribs er en gjenganger i menyen der nede.

Denne gangen førte strømmen oss bakover bare to ganger, noe som må kunne sees som en forbedring fra våre tidligere møter med disse uhumskhetene. Vindstille tvang oss til å kjøre motor stort sett hele den påfølgende dagen, og da vi prøvde å fylle bensin ble det snart klart at det å finne søndagsåpne butikker i de rurale deler av Frankrike var heller fånyttes og prosjektet ble fort oppgitt.

Silje ble sluppet av i byen Konkernå, hvor vi for å slippe unna avgiften på svimlende €20 bestakk havnevakta med fenalår og det at vi er blakke nordmenn.. Det medførte dog at vi etter å ha spist en bedre middag (Kapteinen fikk endelig stilt sin evigvarige craving for blåskjell) ikke fikk tilgang på varmtvann i dusjen og måtte tåle norsk fjellvann-temperatur. Brr..

Med et mannskap på tre, som for å være helt ærlig passer denne båten bedre enn fire, la vi igjen ut på nattseilas. Etter halvannet døgn fortøyde vi i La Rochelle, hvor Nora tok toget til Bordeaux for å fly hjem. Her fikk de to gjenværende mannskapsmedlemmene også tid til å fråtse i sårt etterlengtede croissanter, en luksus det vil bli mer enn nok av i de kommende dagene men som så langt har glimret med sitt fravær, før de igjen kastet loss og satte kursen sørover mot den forgjettede byen Bordeaux.

Og nå viste endelig Biscaya seg fra sin beste side! Etter en strevsom kryssing ut fra kai fikk vi etterhvert vind og bølger i ryggen, og surfet avgårde i 6-8 knop for kun fokka. Kanskje ikke dramatisk for større båter, men ganske så kult i et badekar som dette.. Da vinden roet seg litt gikk også storseilet opp, og surfer på 9-10 knop var ikke uvanlige. 11,7 var topphastigheten på gps'en..

Tross denne farten var klokka over midnatt da de brave reisende igjen var i havn, i kjent stil med Karpe Diem på anlegget og glowsticks hengende i masta. (vi hadde kanskje ikke ladet batteriet på en stund, og gikk på en måte tom for strøm under innseilinga..) Dette var det siste stykket med åpent hav på en stund, herfra går turen på elver og kanaler før vi igjen er ute i Middelhavet!


For å kompansere for bildetørken i det siste, her er en aldri så liten flom..






De franske tollmyndighetene sjekker visst ikke alle båter de ser, men syntes vår var "interesting".. Allerede her begynte båten å lukte råttent igjen, og de virket ikke veldig imponerte over interiøret






Tydelig at vi er på vei mot sør; sola skinner stadig oftere








Magtrosen setter spinnaker etter ny og spennende oppskrift vi fant i, øh. En lærebok om seiling. Ikke det at vi ikke allerede kunne sette spinnakeren, vi har bare pleid å gjøre det på en mye kulere måte..







Strøm! Like etter dette bildet ble tatt åpnet det seg opp en malstrøm her. Lover!







Silje forlater ekspedisjonen.. Den glade matros og skipskokk vil bli dypt savnet!





















En liten Nora-kolleksjon.. Hun var med oss over Biscaya, men måtte etterhvert hjem til hest og sommerjobb.






Vinden bygde seg opp natta viseilte inn til la Rochelle, og den brave Kaptein måtte opp på fordekket for å skifte seil






Silje! VI SAVNER DEG!!!







Vi fant en melkekartong som hadde ligget varmt siden Guernsey. Ost, anyone?







Det blåser opp igjen, med med flere surfer over 10tallet. Siste dagen med seiling i Biscaya