I land igjen, denne gang i turistbyen Scheveningen i Nederland. Seilasen var udramatisk, med godt vær og fin vind pretty much i ryggen hele tiden. Planen er å tilbringe dagen og kanskje natten her, før vi seiler videre gjennom den Engelske Kanal og til Guernsey.
Det første som møtte oss her var en hipp havnevakt som skulle ha 20 euro per natt. Dette var jo stivt tenkte vi, og det gledet oss å høre at både toalett, dusj, strøm og internett er inkludert i prisen. Med tanke på at vi gårsdagen brukte 18€ på nett for å sjekke værmeldinga kan jo ikke dette sies å være så ille.
Så nå er alle planer om å utforske byen skrinlagt til fordel for gratis surfing i sola.. Kanskje vi skal bli her litt lenger?
torsdag 30. juni 2011
tirsdag 28. juni 2011
Mens vi venter på vinden
Mens vi seilet mot Amsterdam begynte vi å diskutere hva vi skulle ta oss til når vi kom fram, og endte egentlig på den konklusjon at vi ikke hadde så mye der å gjøre.. Så kjipe er vi, liksom. Snakk om sunn norsk ungdom!
Så vi begynte å se på kartene, og fant noen skriblerier laget av en særs hyggelig Stavangermann vi møtte i Kristiansand. Han og familien hadde tilbrakt et år på tur, og seilt i stort sett det som finnes av innlandskanaler i Frankrike, Tyskland og Nederland. Et sted han hadde anbefalt varmt var den nederlandske badebyen Scheveningen, og konklusjonen var at vi likegreit kunne dra dit i stedet for en by vi alle hadde sett tidligere. Så ny kurs ble satt, og etter ikke lenge kunne vi se land i horisonten. Dette var første gang vi så fastland på ei uke, og det ble straks en tårevåt stemning ombord. Dessverre hadde vi ikke tid til å nyte øyeblikket for lenge; vi kom nemlig under angrep!
Den oppmerksomme leser vil innen dette avsnittet ha rukket å lure på hva som angrep oss. Hvis ikke anbefales et øyeblikks refleksjon over dette før videre lesing, og for å ikke kjede den eminente Leser for mye vil jeg la skalden Silje gjøre det i stedet, gjennom et heltekvad hun skrev straks slaget var over.
Dette er soga om det legendariske slaget utenfor Hollands kyst, et slag det gikk gjetord om i uminnelige tider etter.
Tidligere på dagen hadde mannskapest støtt på speidere fra fienden, men grunnet liten erfaring ble ikke spionene gjenkjent. Derfor gikk ferden optimistisk videre uten forutanels om hvilke farer og grusomheter som lå i bakhold og ventet på de unge håpefulle lenger farmme.
Det første angrepet sto like etter middagstid. Besetningen lot nesten til å more seg med å felle fienden, men angriperne ga ikke opp av den grunn. Beistene holdt stand, inntil et tidspunkt der mannskapet begynte å stille spørsmålstegn ved motpartens ressurser og hvor basen deres tenkelig kunne være. Stadig mer drastiske metoder ble tatt i bruk, ettersom heltene ble stadig mer desperate. Puter, kartmapper og kjeler med vann ble nådeløst tatt i bruk. Til tross for iherdig innsants og en meget billedlig bekreftelse av uttrykk et "de falt dom fluer" stormet de fiendtlige troppene tilsynelatemde ufortrødent på. Tallene i de første rekkene sank ikke, selv om haugene av falne steg. Det ble lenge kjempet hardt og innbitt, og antakeligvis til stor forundring for forbipasserende skip. Nærmest overveldet av motpartens vettsløse forbruk av liv som artilleri meide de unge stridende ned for både fote og baug. De unge helter kjempet for konge og fedreland, for mor, far og nypoteter, for rødmalte stuer i heien og vaiende flagg. Smellene sto så det ljomet utover havet, og skrekkingytende krigsbrøl larmet inn mot fastlandet. Bitre tårer og ramsalt svette sto om oss, men vi dasket til musklene verket og enda litt lenger.
Så hendte det at jeg i en stakket stund måtte ta en pause. Omgitt av hauger med lik satt jeg mismodig og utrøstelig med håndkleet mitt. Så langt hadde vi forsøkt utallige - og unevnelige - motangrep. Vi hadde sogar tilslutt tatt i bruk en gammel og nobel tradisjon; med halen mellom beina og seilene nede kjørte vi med motoren på full pinne vekk fra fastlandet og fiendens antatte base. Så kom bataljonsføreren mot meg med et alvorlig blikk. Han grep meg i hånda, utvekslet noen korte og barske ord til farvel, nikket og forsvat ned i dypet av forpiggen. Det lød et voldsomt rabalder der nede fra, med tekstiler som fløy veggimellom og rasende, stadig mer fortvilte utrop. "Ditt offer vil ei bli glemt!" ropte jeg med gråtkvalt stemme og tok til å daske på seilet med håndkleet mitt igjen.
Omsider ble det klart at taktikken "run away, run away!" ga resultater, og fiendens rekker ble tynnet ut. Utslitte og overveldede kunne undertegnede og min medstridende matros synke ned på dekk. Seieren til tross satt vi med knuste blikk og mintes vår kommandants heroiske og selvoppofrende dåd. Så, til vår store forbauselse og evige glede dukket Kapteinen opp fra forpiggens mørke med 14 skalper i beltet og tung pust. Så seilte vi inn i solnedgangen og mot nye eventyr mens vi skylte levningene over dekk.
Så gjekk soga om det store flueslaget sommeren 2011.
Signert Muskedundermatronen Lady von Bösüm
Straks forholdene hadde normalisert seg etter flueslaget begynte vi å se fram til en rolig seilas fram til vår neste destinasjon. Men det skulle igjen endre seg, da vi ble bordet av de nederlandske immigrasjonsmyndigheter! De var i og for seg hyggelige nok, men lurte fælt på hva i alle dager vi gjorde så langt unna Norge i en så liten båt.. Også adarte de oss om at en storm var på vei, og anbefalte oss å komme oss i havn så fort som mulig. Noe tvilende - været var jo så fint - satte vi kursen mot Vlieland (flueland??) hvor vi nå ligger fortøyd og hører lynene hamre og regnet tromme på dekk. Forhåpentligvis gir det seg i løpet av natta, og da er det bare å komme oss avgårde før havnevakta finner oss og skal ha betalt..
Tilfeldighetene ville forøvrig ha det til at vi fortøyde ved siden av en nederlandsk Albin Vega.. Verden er jaggu ikke stor!
Så vi begynte å se på kartene, og fant noen skriblerier laget av en særs hyggelig Stavangermann vi møtte i Kristiansand. Han og familien hadde tilbrakt et år på tur, og seilt i stort sett det som finnes av innlandskanaler i Frankrike, Tyskland og Nederland. Et sted han hadde anbefalt varmt var den nederlandske badebyen Scheveningen, og konklusjonen var at vi likegreit kunne dra dit i stedet for en by vi alle hadde sett tidligere. Så ny kurs ble satt, og etter ikke lenge kunne vi se land i horisonten. Dette var første gang vi så fastland på ei uke, og det ble straks en tårevåt stemning ombord. Dessverre hadde vi ikke tid til å nyte øyeblikket for lenge; vi kom nemlig under angrep!
Den oppmerksomme leser vil innen dette avsnittet ha rukket å lure på hva som angrep oss. Hvis ikke anbefales et øyeblikks refleksjon over dette før videre lesing, og for å ikke kjede den eminente Leser for mye vil jeg la skalden Silje gjøre det i stedet, gjennom et heltekvad hun skrev straks slaget var over.
Dette er soga om det legendariske slaget utenfor Hollands kyst, et slag det gikk gjetord om i uminnelige tider etter.
Tidligere på dagen hadde mannskapest støtt på speidere fra fienden, men grunnet liten erfaring ble ikke spionene gjenkjent. Derfor gikk ferden optimistisk videre uten forutanels om hvilke farer og grusomheter som lå i bakhold og ventet på de unge håpefulle lenger farmme.
Det første angrepet sto like etter middagstid. Besetningen lot nesten til å more seg med å felle fienden, men angriperne ga ikke opp av den grunn. Beistene holdt stand, inntil et tidspunkt der mannskapet begynte å stille spørsmålstegn ved motpartens ressurser og hvor basen deres tenkelig kunne være. Stadig mer drastiske metoder ble tatt i bruk, ettersom heltene ble stadig mer desperate. Puter, kartmapper og kjeler med vann ble nådeløst tatt i bruk. Til tross for iherdig innsants og en meget billedlig bekreftelse av uttrykk et "de falt dom fluer" stormet de fiendtlige troppene tilsynelatemde ufortrødent på. Tallene i de første rekkene sank ikke, selv om haugene av falne steg. Det ble lenge kjempet hardt og innbitt, og antakeligvis til stor forundring for forbipasserende skip. Nærmest overveldet av motpartens vettsløse forbruk av liv som artilleri meide de unge stridende ned for både fote og baug. De unge helter kjempet for konge og fedreland, for mor, far og nypoteter, for rødmalte stuer i heien og vaiende flagg. Smellene sto så det ljomet utover havet, og skrekkingytende krigsbrøl larmet inn mot fastlandet. Bitre tårer og ramsalt svette sto om oss, men vi dasket til musklene verket og enda litt lenger.
Så hendte det at jeg i en stakket stund måtte ta en pause. Omgitt av hauger med lik satt jeg mismodig og utrøstelig med håndkleet mitt. Så langt hadde vi forsøkt utallige - og unevnelige - motangrep. Vi hadde sogar tilslutt tatt i bruk en gammel og nobel tradisjon; med halen mellom beina og seilene nede kjørte vi med motoren på full pinne vekk fra fastlandet og fiendens antatte base. Så kom bataljonsføreren mot meg med et alvorlig blikk. Han grep meg i hånda, utvekslet noen korte og barske ord til farvel, nikket og forsvat ned i dypet av forpiggen. Det lød et voldsomt rabalder der nede fra, med tekstiler som fløy veggimellom og rasende, stadig mer fortvilte utrop. "Ditt offer vil ei bli glemt!" ropte jeg med gråtkvalt stemme og tok til å daske på seilet med håndkleet mitt igjen.
Omsider ble det klart at taktikken "run away, run away!" ga resultater, og fiendens rekker ble tynnet ut. Utslitte og overveldede kunne undertegnede og min medstridende matros synke ned på dekk. Seieren til tross satt vi med knuste blikk og mintes vår kommandants heroiske og selvoppofrende dåd. Så, til vår store forbauselse og evige glede dukket Kapteinen opp fra forpiggens mørke med 14 skalper i beltet og tung pust. Så seilte vi inn i solnedgangen og mot nye eventyr mens vi skylte levningene over dekk.
Så gjekk soga om det store flueslaget sommeren 2011.
Signert Muskedundermatronen Lady von Bösüm
Straks forholdene hadde normalisert seg etter flueslaget begynte vi å se fram til en rolig seilas fram til vår neste destinasjon. Men det skulle igjen endre seg, da vi ble bordet av de nederlandske immigrasjonsmyndigheter! De var i og for seg hyggelige nok, men lurte fælt på hva i alle dager vi gjorde så langt unna Norge i en så liten båt.. Også adarte de oss om at en storm var på vei, og anbefalte oss å komme oss i havn så fort som mulig. Noe tvilende - været var jo så fint - satte vi kursen mot Vlieland (flueland??) hvor vi nå ligger fortøyd og hører lynene hamre og regnet tromme på dekk. Forhåpentligvis gir det seg i løpet av natta, og da er det bare å komme oss avgårde før havnevakta finner oss og skal ha betalt..
Tilfeldighetene ville forøvrig ha det til at vi fortøyde ved siden av en nederlandsk Albin Vega.. Verden er jaggu ikke stor!
søndag 26. juni 2011
Helgoland
Helgoland tok oss imot med åpne armer!
Magnus og Kapteinen tok seg en gåtur like etter ankomst, og satt igjen med et inntrykk av at dette var mer av en turistmagnet preget av tysk effektivitet enn noe annet; man måtte betale for toalettbesøk, det var skatt for å komme i land på øya og det er hauger og lass av restriksjoner som må følges. Da vi våknet neste morgen viste det seg derimot fort at vi hadde tatt så feil som det er mulig å ta! Vår tysktalende matros, som har fått en viss forståelse for tysk kultur etter å ha bodd her over en lengre periode kunne fortelle oss at fyren som tok betalt neppe var ansatt av noen men fikk mer eller mindre lov til å være der og ta betalt mot at han holdt det ryddig og pent, hvilket med en gang ga oss mer sympati for fyren. Det at han var superhyggelig hjalp jo også på, en mer. Smilende mann skal man leite lenge etter!
Skatten var det heller ikke noen som brydde seg om, og om man ikke stakk innom havnekontoret mellom 5 og 5.30 for å betale for seg var det ingen som tok det så tungt heller. Skulle man slumpe innom for å betale kostet det forøvrig den nette sum av 7 €, hvilket må sies å ikke være for ille. Vi er, ikke overraskende den desidert minste utenlandske båten her, og en av bare et fåtall båter som ikke er tyske eller nederladske.
Helgoland har en rik og fargerik historie; dansk okkupasjon, hollandsk innflytelse og et rykte som smuglerøy*. Overveldet av dette tok vi ferje til naturreservatet Dune og badet. Silje viste seg som den rene badenymfe og lekte med øyas mange seler, mens en noe mer avmålt Kaptein holdt på å fryse ihjel og ser fram til Middelhavets varme.
Vel tilbake hentet vi vårt nyvaskede tøy, ulempen med superunrtøy er at det ikke akkurat lukter vafler etter noe tid på sjøen. Fordelen er at det er tørt stort sett før det kommer ut av maskinen!
Helgoland er et sted vi gjerne skulle tilbrakt mer tid, men nå er avreisens time kommet. Vi har fylt magene med hummer og krabbeklør for å forberede oss til neste etappe som går til Amsterdam og vår første innlandsseiling!
*Ikke så rart egentlig.. I dag er øya en eneste stor tax-free sone med flust av "schiffsausrustnung" butikker som stort sett selger sprit og parfyme. Matros Silje var spesielt imponert over ei 3litersflaske med rom til latterlige 34 €, men heldigvis var resten av besetningen snarrådige og fikk halt henne vekk.
Vel framme henger vi ut alt av madrasser og soveposer til tørk.
Gypsying up the harbour pt.. 4?
Selbert! Disse krydde det av overalt på Dune, og de var kjempelekne og nysgjerrige :)
lørdag 25. juni 2011
Brede seil over Nordsjø går
Stemningen var høy da vi ankom Kristiansand. Riktignok en dag bak planen, men nå skulle vi ha litt tid til å kose vårs! Problemet med motor var også ordnet; HK Motor i Kristiansand viste seg å være sponsevillige og ga oss en kjempedeal på en splitter ny 6hesters Mercury som sålangt har fungert ypperlig! Besetningen jublet og det var bred enighet om at Sørlandet, ja det er et bra sted! Vi fikk sogar besøk av Kapteinens far, som hjalp oss med logistikk og installasjon av ny motor før han ble med oss på sjarmøretappen inn til Sørlandets hovedstad og Kapteinens fødeby.
Nye motoren. Tusen milioner takk til folka hos HK Motor i Kristiansand som fikk oss ut av denne knipa!!
Silje koser seg ved roret mens hun manøvrerer skuta trygt inn til Kristiansand
Magnus møtte oss på brygga i Kristiansand, og besetningen var glade for å atter være samlet. Etter en rolig kveld hvor vi ankret opp 500 meter utenfor gjestehavna for å spare de 200 kr i havneavgift dro vi tilbake for å lade strøm og kjøpe de nødvendige forsyninger for neste etappe. Og det var da lynet slo ned. Værvarslet for de kommende dagene var heller begredelig; motvind og atter motvind om vi skulle til England, og som om ikke det var nok skulle vinden øke til kuling utover torsdag og fredag. Lite lystne på å bruke ei uke på å stampe i Nordsjøen kikket vi på mulige ruter sørover. Den gamle smuglerøya Helgoland stakk seg ut som et godt alternativ; her ville vi få gunstigere vinder og kanskje tilogmed slippe å krysse. Problemet ar at vi måtte dra. Nu.
Ingen hadde voldsomt lyst til å stresse avgårde, da dette medførte at blant annet planen om et besøk i Dyparken måttes skrinlegges. På den andre siden var vissheten om at vi om vi ikke kom oss avgårde ville tilbringe helga værfast i Kristiansand en sterk motivator, og etter bare en dag i kaperbyen kastet vi loss og satte kursen sørover. Var vi heldige ville vi få både vind og bølger fra siden og kunne se fram til en frisk og fin seilas. Litt mindre heldige, og vi ville måtte krysse hele veien..
Vi var heldige.
Allerede da vi passerte Oksøy begynte det å sette seg en følelsr av at dette gikk veien. For fulle seil drev vi inn i natten med en 3-4-5 knop og så godt som blikkstille vann. Utpå morgenkvisten frisknet det som forventet til, men vi hadde fortsatt vinden fra aktenfor tvers og slapp å i det hele tatt tenke på å krysse. Ei heller denne gang måtte fiskene gå sultne; banketten med epler, couscous og kjeks ble utdelt i durabelige mengder. Men humøret var fortsatt på topp, og alt ble bedre da Kapteinen påtok seg oppgaven med å gjenfortelle -og synge - Skatten i Kjuttaviga fritt etter hukommelsen.
Solen gikk igjen ned over Nordsjøen, og vinden økte på. Genoaen ble byttet ut med stormfokka, og da GPS'en viste 10,5 knop selv med dette oppsettet ble en rask beslutning tatt og storseilet fikk ta seg en pause. Jaja, en skal vel ikke klage heller. Med en snittfart på ca 6 knop for kun stormfokk - toppfarten var 9.3 - gikk det greit nok unna til tross for lav seilføring!
Fredag opprant og alt var igjen fryd og gammen, alle var blide og fornøyde bortsettfra fiskene som hadde sett for seg nok et festmåltid. Storseilet gikk opp igjen, og stemningen ar høy der vi surfet avgårde i mellom 7 og 9 knop. Mot kveldinga gikk storseilet igjen ned, tanken var at dette ville senke farten nok til at vi slapp å ta innseilongen til Smuglerøya i stummende mørke. Det ble dog fort klart at denne taktikken ikke hadde all verdens for seg og vi klappet til kai akkurat i det det begynte å lysne av dag. Besetningen er rett og slett for gode seilere, båten forstår ikke konseptet om å sakke farten!
Så nå ligger vi i gjestehavna i Helgoland, sånn passe fornøyd med oss selv etter å ha seilt Nordsjøen. Selv om det ikke ble en full krysning ar det en flott overfart, og vi er alle fornøyd med valget vi tok. Ferden videre er litt usikker, men sannssynligvis tar vi "bakveien" gjennom Amsterdam før vi gir oss i kast med den Engelske kanal. Men først er det tid for et møte med det ypperste av tysk kultur.. Essen und trinken!
En liten video for å vise stemninga ombord.. Livet er ikke det verste man har!
Ett stykk glad kaptein!
Magnus koser seg i sola
Solnedgang over Nordsjøen
Endelig framme i Helgoland :)
Nye motoren. Tusen milioner takk til folka hos HK Motor i Kristiansand som fikk oss ut av denne knipa!!
Silje koser seg ved roret mens hun manøvrerer skuta trygt inn til Kristiansand
Magnus møtte oss på brygga i Kristiansand, og besetningen var glade for å atter være samlet. Etter en rolig kveld hvor vi ankret opp 500 meter utenfor gjestehavna for å spare de 200 kr i havneavgift dro vi tilbake for å lade strøm og kjøpe de nødvendige forsyninger for neste etappe. Og det var da lynet slo ned. Værvarslet for de kommende dagene var heller begredelig; motvind og atter motvind om vi skulle til England, og som om ikke det var nok skulle vinden øke til kuling utover torsdag og fredag. Lite lystne på å bruke ei uke på å stampe i Nordsjøen kikket vi på mulige ruter sørover. Den gamle smuglerøya Helgoland stakk seg ut som et godt alternativ; her ville vi få gunstigere vinder og kanskje tilogmed slippe å krysse. Problemet ar at vi måtte dra. Nu.
Ingen hadde voldsomt lyst til å stresse avgårde, da dette medførte at blant annet planen om et besøk i Dyparken måttes skrinlegges. På den andre siden var vissheten om at vi om vi ikke kom oss avgårde ville tilbringe helga værfast i Kristiansand en sterk motivator, og etter bare en dag i kaperbyen kastet vi loss og satte kursen sørover. Var vi heldige ville vi få både vind og bølger fra siden og kunne se fram til en frisk og fin seilas. Litt mindre heldige, og vi ville måtte krysse hele veien..
Vi var heldige.
Allerede da vi passerte Oksøy begynte det å sette seg en følelsr av at dette gikk veien. For fulle seil drev vi inn i natten med en 3-4-5 knop og så godt som blikkstille vann. Utpå morgenkvisten frisknet det som forventet til, men vi hadde fortsatt vinden fra aktenfor tvers og slapp å i det hele tatt tenke på å krysse. Ei heller denne gang måtte fiskene gå sultne; banketten med epler, couscous og kjeks ble utdelt i durabelige mengder. Men humøret var fortsatt på topp, og alt ble bedre da Kapteinen påtok seg oppgaven med å gjenfortelle -og synge - Skatten i Kjuttaviga fritt etter hukommelsen.
Solen gikk igjen ned over Nordsjøen, og vinden økte på. Genoaen ble byttet ut med stormfokka, og da GPS'en viste 10,5 knop selv med dette oppsettet ble en rask beslutning tatt og storseilet fikk ta seg en pause. Jaja, en skal vel ikke klage heller. Med en snittfart på ca 6 knop for kun stormfokk - toppfarten var 9.3 - gikk det greit nok unna til tross for lav seilføring!
Fredag opprant og alt var igjen fryd og gammen, alle var blide og fornøyde bortsettfra fiskene som hadde sett for seg nok et festmåltid. Storseilet gikk opp igjen, og stemningen ar høy der vi surfet avgårde i mellom 7 og 9 knop. Mot kveldinga gikk storseilet igjen ned, tanken var at dette ville senke farten nok til at vi slapp å ta innseilongen til Smuglerøya i stummende mørke. Det ble dog fort klart at denne taktikken ikke hadde all verdens for seg og vi klappet til kai akkurat i det det begynte å lysne av dag. Besetningen er rett og slett for gode seilere, båten forstår ikke konseptet om å sakke farten!
Så nå ligger vi i gjestehavna i Helgoland, sånn passe fornøyd med oss selv etter å ha seilt Nordsjøen. Selv om det ikke ble en full krysning ar det en flott overfart, og vi er alle fornøyd med valget vi tok. Ferden videre er litt usikker, men sannssynligvis tar vi "bakveien" gjennom Amsterdam før vi gir oss i kast med den Engelske kanal. Men først er det tid for et møte med det ypperste av tysk kultur.. Essen und trinken!
En liten video for å vise stemninga ombord.. Livet er ikke det verste man har!
Ett stykk glad kaptein!
Magnus koser seg i sola
Solnedgang over Nordsjøen
Endelig framme i Helgoland :)
tirsdag 21. juni 2011
Bølgenes betydning
Avreisen fra Sandefjord var preget av god stemning og høyt humør. Magnus dro tilbake til Oslo for å plukke opp flere forsyninger, mens Silje og Kapteinen planla å seile til Kristiansand i ett strekk. Mette på kaker og rømmegrøt satt latteren løst, og verden var et godt sted. Kapteinen var alene ved roret mellom midnatt og kl. 4, og bandt like greit roret fast og leste. Da førstereisjente og matros Silje tok over strakte solens første ståler seg over landskapet i det vi så på som et tegn på at Moder Jord ville beære oss med en fin sjarmøretappe til Sørlandets hovedstad.
Så feil kan man ta.
Da Kapteinen våknet opp igjen hadde vinden begynt å ta seg opp. Greit nok, vind er sjelden et problem. Verre var det at den traff oss midt i trynet, men også det er greit overkomelig. Men når man får 1000 sekundmeter vind -minst- kombinert med dobbelt så høye bølger, ja da blir alt tyngre. Der vi gjennom natten og morgenen hadde cruiset i over 7 knop med elementene i ryggen og store smil, stampet vi oss nå fremover med 3 knop og gryende sjøsyke. Matrosen demonstrerte miljøverneren i seg ved å på uselvisk vis dele gårsdagens couscous med det marine dyreliet, mens undertegnede forgjeves prøvde å drømme seg bort til happy days i Middelhavet langt vekk fra motvind og stampesjø.
Mn heldigvis, like brått som det startet, så ga det seg igen og sola skinte! Nei, vent. Det var jo akkurat det som ikke skjedde.. Bølgene ble bare større og større, og gang på gang drev vi så mye tilbake at all framdrift ble spist opp. Snakk om ett skritt fram og to tilbake! Så da vi til slutt øynet en muliget for å komme oss inn i le lot vi oss ikke be to ganger før vi smatt inn Kvåsefjorden og fant en god ankringsplass. Her ble vi til alt overmål møtt av halve slekta til Kapteinen, representert av tante, onkel og verdens sprekeste farfar. Ikke lenge etter satt vi og konsumerte vafler til den store gullmedalje, og har tilogmed fått varme og myke se ger å sove i, snakk om slaraffenliv! I morgen er det meldt tilsvarende dårlig vær, men nå som kartplotteren er ladet kan vi gå innaskjærs og håper på en mer behagelig etappe. Så etter planener vi i Kristiansand i morgen formiddag.
Morgenen. Sola skinner og alt er bare velstand. Skal si det forandret seg utover dagen!
Det å filme bølger blir litt som å ta bilde av en oppoverbakke; det synes sjelden hvor tøft det faktisk er.. Som en målestokk gjør jeg meg ikke til her; all bevegelse er på grunn av bølgene.
Gypsying up the harbour pt. 3.. Tørketørketørke.
Kapteinens farfar, en "gammel" sjømann, kom for å hilse på
Kapteinen og hans onkel nyter utsikten over Ulvøysund
Så feil kan man ta.
Da Kapteinen våknet opp igjen hadde vinden begynt å ta seg opp. Greit nok, vind er sjelden et problem. Verre var det at den traff oss midt i trynet, men også det er greit overkomelig. Men når man får 1000 sekundmeter vind -minst- kombinert med dobbelt så høye bølger, ja da blir alt tyngre. Der vi gjennom natten og morgenen hadde cruiset i over 7 knop med elementene i ryggen og store smil, stampet vi oss nå fremover med 3 knop og gryende sjøsyke. Matrosen demonstrerte miljøverneren i seg ved å på uselvisk vis dele gårsdagens couscous med det marine dyreliet, mens undertegnede forgjeves prøvde å drømme seg bort til happy days i Middelhavet langt vekk fra motvind og stampesjø.
Mn heldigvis, like brått som det startet, så ga det seg igen og sola skinte! Nei, vent. Det var jo akkurat det som ikke skjedde.. Bølgene ble bare større og større, og gang på gang drev vi så mye tilbake at all framdrift ble spist opp. Snakk om ett skritt fram og to tilbake! Så da vi til slutt øynet en muliget for å komme oss inn i le lot vi oss ikke be to ganger før vi smatt inn Kvåsefjorden og fant en god ankringsplass. Her ble vi til alt overmål møtt av halve slekta til Kapteinen, representert av tante, onkel og verdens sprekeste farfar. Ikke lenge etter satt vi og konsumerte vafler til den store gullmedalje, og har tilogmed fått varme og myke se ger å sove i, snakk om slaraffenliv! I morgen er det meldt tilsvarende dårlig vær, men nå som kartplotteren er ladet kan vi gå innaskjærs og håper på en mer behagelig etappe. Så etter planener vi i Kristiansand i morgen formiddag.
Morgenen. Sola skinner og alt er bare velstand. Skal si det forandret seg utover dagen!
Det å filme bølger blir litt som å ta bilde av en oppoverbakke; det synes sjelden hvor tøft det faktisk er.. Som en målestokk gjør jeg meg ikke til her; all bevegelse er på grunn av bølgene.
Gypsying up the harbour pt. 3.. Tørketørketørke.
Kapteinens farfar, en "gammel" sjømann, kom for å hilse på
Kapteinen og hans onkel nyter utsikten over Ulvøysund
søndag 19. juni 2011
Sandefjord
Etter en lang og vindstille natt og en noget mer stormende dag er vi nå i Sandefjord! Vi har blitt vartet opp av Siljes familie som villig delte både rømmegrøt og kaker,og har fått ladet batteriene før seilasen til Kristiansand. Vi tar en nattseilas til, og håper å være i Kristiansand i løpet av morgendagen.
lørdag 18. juni 2011
Eventyret er igang !
Ekspedisjonen er herved offisielt igang og til kapteinens store overraskelse er første etappe til Dyna fyr vel overstått uten de store nautiske katastrofer.
Brygga på Bygdøy ble forlatt for seil og med Beach Boys "Good vibrations" på høytaleren ...
Ryktene skal forøvrig ha det til at et tusentall båter la ut på samme ferden igår men at de alle gjorde vendereis ved møtet med storhavet utenfor Færder fyr.
Første port of call er nå Kristiansand hvor vi forventer ankomst engang i løpet av mandagen for siste bunkring og klargjøring før møtet med Nordsjøen og overfarten til England.
WISH US LUCK !
Skuta er stappene full av saltmat og søtmat og tøys og tull
Glade for å være i gang!
Brygga på Bygdøy ble forlatt for seil og med Beach Boys "Good vibrations" på høytaleren ...
Ryktene skal forøvrig ha det til at et tusentall båter la ut på samme ferden igår men at de alle gjorde vendereis ved møtet med storhavet utenfor Færder fyr.
Første port of call er nå Kristiansand hvor vi forventer ankomst engang i løpet av mandagen for siste bunkring og klargjøring før møtet med Nordsjøen og overfarten til England.
WISH US LUCK !
Skuta er stappene full av saltmat og søtmat og tøys og tull
Glade for å være i gang!
torsdag 16. juni 2011
Kart
Da har vi kjøpt kart!Det ble en del, men da skal det være mulig å holde oversikten på hvor vi er underveis. Har også tegnet opp reiserute, den engelske kanal blir en utfordring med all trafikken!
Og for de som måtte tenke at "skulle de ikke dra i går?; joda, dere har helt rett. Planen var avreise den 15, men på grunn av trøbbelet med motoren blir vi litt forsinka.. Og som om ikke det var nok har kapteinen tabbet seg ut og prestert å bestille seil med leveringsdato 1. Juli. Så nå blir det teiping av seil på høyt nivå, og jakten på motor fortsetter. Håpet er at det ordner seg asap, og vi kommer oss avgårde ila helga. Ser ut til at jeg kanskje får ny motor i Kristiansand/Lillesand, det hadde ikke vært dumt!
Kartene er i hus
Kursen over Nordsjøen må planlegges nøye for å unngå skipsrutene
Og for de som måtte tenke at "skulle de ikke dra i går?; joda, dere har helt rett. Planen var avreise den 15, men på grunn av trøbbelet med motoren blir vi litt forsinka.. Og som om ikke det var nok har kapteinen tabbet seg ut og prestert å bestille seil med leveringsdato 1. Juli. Så nå blir det teiping av seil på høyt nivå, og jakten på motor fortsetter. Håpet er at det ordner seg asap, og vi kommer oss avgårde ila helga. Ser ut til at jeg kanskje får ny motor i Kristiansand/Lillesand, det hadde ikke vært dumt!
Kartene er i hus
Kursen over Nordsjøen må planlegges nøye for å unngå skipsrutene
tirsdag 14. juni 2011
Ny seiltur - nå med bilder:)
I går var vi på ny tur, matros Silje som er turens wildcard og den med minst erfaring fikk halt i og dratt og fikk fort en forståelse for hvordan ting funker ombord. Bein i nesa gjør opp for mangelen på sjøbein, og smilet er stort sett alltid til stede selv når førstereisgutten blir sendt opp på dekk for å utføre de mest meningsløse oppgaver mens resten av mannskapet holder på å flire seg i hjel.
Været i dag innbyr ikke akkurat til seiling, spesielt når man er avhengig av nok vind til å kunne seile ut fra brygga, så nå blir det leiting etter motor, sending av mail og diverse forberedelser. Og igjen; om noen leser dette og har en 5-6 hesters påhengs med lang stamme til salgs, speak now or forever hold your breath!
Andre donasjoner vi tar i mot med takk; Noen som har en windex eller overseilingskart over Nordsjøen de trenger å bli kvitt?
 |
| Silje er på knutekurs - Eller var det kollisjonskurs? |
 |
| Spinnakeren tapes for harde livet |
 |
| Seilene på vei ned før vi legger til. Sara skal ikke være med på ekspedisjonen, og kan som sådan tillate seg å drikke solo og se på at de andre arbeider. |
mandag 13. juni 2011
Årets første seiltur
Da har vi vært ute og seilt! Kapteinen har fått dekket abstinensene, og til og med mannskapet så ut til å nyte det. SPOT-tracket viser hvor vi dro, ikke en verdens lengste tur men det er deilig å komme seg på sjøen igjen!Båten har ligget på vannet over vinteren, så Kapteinen fryktet enorme mengder groe og en blomstrende blåskjellfarm under vannlinjen. Men nei da! Båten gled som bare det, vi bikket tilogmed over 7 knop ved flere anledninger selv uten enorm vind. Klarer vi det over Nordsjøen er vi i England på no time!
Etter at Kapteinen klønet noe voldsomt da vi skulle legge til Statoil på Lindøya for seil kom vi fram til at det beste ville være å forlate åstedet og legge kursen tilbake mot Bygdøy. Magnus tok over roret og førte oss inn til båtplassen i betraktelig bedre stil, fortsatt med motoren trygt ute av vannet.
Det med å gå minst mulig for motor er ikke bare noe vi gjør for å føle oss kule. Eller, det er jo mest det, men det har også en praktisk grunn. For hvis motoren skulle ta kvelden er det kjekt å kunne manøvrere uten.. Og det begynner å bli mer enn en teoretisk problemstilling. Motoren har nemlig 34årsjubileum i år, og feirer med å bli stadig mer upålitelig. Nå må man rulle snora inn manuelt etter hvert drag, og det virker som den kanskje bare går på en sylinder (?). Vi jobber på spreng for å få tak i en ny før ekspedisjonsstart - selger DU en påhengsmotor, eller kjenner du noen som har en til overs? Let us know :)
Bilder; sjekk genserne!
 |
Raindrops are falling on my head...
Lørdagen startet bra, med en telefon fra min far som kunne meddele at han hadde fått to esker merket "Stormberg" levert på døra. Som barn i en godtebutikk gjennomsøkte vi pakkene, og var ikke skuffet! Fullt sett med seilerklær, superundertøy og fleecegensere til alle mannskapsmedlemmene, er det mulig! Stormberg har nettopp lansert en splitter ny seilerkolleksjon, og vi får æren av å teste denne under turen og gi tilbakemelding underveis. Good deal? I`d say so! 
Etter en kjapp utprøvning i stua til min far bar det ut på Bygdøy for å besøke den ærverdige Skuta. I øs pøs regnvær fikk vi ihvertfall testet klærnes vanntetthet, selv om vi ikke ble å seile. Det var uansett deilig å bare henge litt rundt på båten, kose seg og sjekke hvordan alt ligger an. Et bilde sier mer enn 1000 ord (skulle ønske universitetet var enig!) så her har dere noen av dagens inntrykk:
fredag 10. juni 2011
Stormberg sponser oss!
En enorm takk til Stormberg som sponser oss med seiltøy for turen. De har nettopp startet seilerkolleksjon, og vi får være med på å teste og gi tilbakemelding. Vi venter i spenning på å få ta tøyet i nærmere øyesyn, men ut fra hva jeg har sett på bildene har jeg troa på at dette er bra saker! Stormberg sto jo i sin spede barndom for en liten revolusjon innen sportsbekledning da de introduserte kvalitetsklær som de fleste kunne ha råd til uten å selge både hus og bil. De holder en høy profil både sosialt og miljømessig (hvor mange andre gir deg pant på gamle klær og sponser selgere av gateaviser??) og vi er både glade, og ikke så rent lite stolte, over å ha dem med oss på turen.
Andre ting? Kapteinen er tilbake i Oslo, og forberedelsene har begynt for fullt. Båtførerprøven ble bestått med bare en feil i dag. Den ene feilen var i tillegg innenfor kategorien "lover og regler", hvilket Kapteinen tar avstand fra uansett og anser derfor scoren som 100%. CEVNI neste!
Andre ting? Kapteinen er tilbake i Oslo, og forberedelsene har begynt for fullt. Båtførerprøven ble bestått med bare en feil i dag. Den ene feilen var i tillegg innenfor kategorien "lover og regler", hvilket Kapteinen tar avstand fra uansett og anser derfor scoren som 100%. CEVNI neste!
tirsdag 7. juni 2011
mandag 6. juni 2011
1000 lesere:)
Dette er jo litt moro; bloggen gikk forbi 1000 lesere her om dagen! Har enda flere nå, det er litt kult at det er såpass med interresse selv om ikke turen er offisielt i gang ennå:D
Peace out - Espen
torsdag 2. juni 2011
Som et nytt ledd i IT-ansvarlig sine eksamensforberedelser, har vi nå fått opprettet Facebookside! Dette burde gi de som bare ikke kan få nok av oss nok å henge fingrene i framover. Hiv og hoi og ei flaske med rom!
Legger ved et bilde også, nå er det ikke lenge igjen!
Jeg vil seile!!
Jeg har min siste eksamen i morgen, så jeg har den siste tiden brukt masse tid på å drømme meg bort ved å kikke på kart og værmeldinger. Både DMI og Passageweather melder om bra forhold i Nordsjøen de kommende dagene. Suveren vind, lite bølger. Kanskje vi bare skulle dra med en gang?
Ellers? Tja, SPOTen har fått kjørt seg litt mer, jeg er i det store og hele veldig fornøyd. Sendte i dag ut en haug med OK-meldinger mens SPOTbert (ja, den har et navn) lå på nøyaktig samme sted for å se hvor nøyaktig den er, resultatet kan sees her. Ikke helt perfekt, men mer enn bra nok på et stort hav!
Også håååper jeg at vi kanskje får kan komme med gode nyheter i løpet av noen dager, kan ikke røpe så mye nå men stay tuned for more!
Ellers? Tja, SPOTen har fått kjørt seg litt mer, jeg er i det store og hele veldig fornøyd. Sendte i dag ut en haug med OK-meldinger mens SPOTbert (ja, den har et navn) lå på nøyaktig samme sted for å se hvor nøyaktig den er, resultatet kan sees her. Ikke helt perfekt, men mer enn bra nok på et stort hav!
Også håååper jeg at vi kanskje får kan komme med gode nyheter i løpet av noen dager, kan ikke røpe så mye nå men stay tuned for more!
Abonner på:
Innlegg (Atom)