Årets første seiltur

Da har vi vært ute og seilt! Kapteinen har fått dekket abstinensene, og til og med mannskapet så ut til å nyte det. SPOT-tracket viser hvor vi dro, ikke en verdens lengste tur men det er deilig å komme seg på sjøen igjen!

Båten har ligget på vannet over vinteren, så Kapteinen fryktet enorme mengder groe og en blomstrende blåskjellfarm under vannlinjen. Men nei da! Båten gled som bare det, vi bikket tilogmed over 7 knop ved flere anledninger selv uten enorm vind. Klarer vi det over Nordsjøen er vi i England på no time!

Etter at Kapteinen klønet noe voldsomt da vi skulle legge til Statoil på Lindøya for seil kom vi fram til at det beste ville være å forlate åstedet og legge kursen tilbake mot Bygdøy. Magnus tok over roret og førte oss inn til båtplassen i betraktelig bedre stil, fortsatt med motoren trygt ute av vannet.



Det med å gå minst mulig for motor er ikke bare noe vi gjør for å føle oss kule. Eller, det er jo mest det, men det har også en praktisk grunn. For hvis motoren skulle ta kvelden er det kjekt å kunne manøvrere uten.. Og det begynner å bli mer enn en teoretisk problemstilling. Motoren har nemlig 34årsjubileum i år, og feirer med å bli stadig mer upålitelig. Nå må man rulle snora inn manuelt etter hvert drag, og det virker som den kanskje bare går på en sylinder (?). Vi jobber på spreng for å få tak i en ny før ekspedisjonsstart - selger DU en påhengsmotor, eller kjenner du noen som har en til overs? Let us know :)

Bilder; sjekk genserne!