The 2011 Exspaindition: Bølgenes betydning

Avreisen fra Sandefjord var preget av god stemning og høyt humør. Magnus dro tilbake til Oslo for å plukke opp flere forsyninger, mens Silje og Kapteinen planla å seile til Kristiansand i ett strekk. Mette på kaker og rømmegrøt satt latteren løst, og verden var et godt sted. Kapteinen var alene ved roret mellom midnatt og kl. 4, og bandt like greit roret fast og leste. Da førstereisjente og matros Silje tok over strakte solens første ståler seg over landskapet i det vi så på som et tegn på at Moder Jord ville beære oss med en fin sjarmøretappe til Sørlandets hovedstad.

Så feil kan man ta.
Da Kapteinen våknet opp igjen hadde vinden begynt å ta seg opp. Greit nok, vind er sjelden et problem. Verre var det at den traff oss midt i trynet, men også det er greit overkomelig. Men når man får 1000 sekundmeter vind -minst- kombinert med dobbelt så høye bølger, ja da blir alt tyngre. Der vi gjennom natten og morgenen hadde cruiset i over 7 knop med elementene i ryggen og store smil, stampet vi oss nå fremover med 3 knop og gryende sjøsyke. Matrosen demonstrerte miljøverneren i seg ved å på uselvisk vis dele gårsdagens couscous med det marine dyreliet, mens undertegnede forgjeves prøvde å drømme seg bort til happy days i Middelhavet langt vekk fra motvind og stampesjø.
Mn heldigvis, like brått som det startet, så ga det seg igen og sola skinte! Nei, vent. Det var jo akkurat det som ikke skjedde.. Bølgene ble bare større og større, og gang på gang drev vi så mye tilbake at all framdrift ble spist opp. Snakk om ett skritt fram og to tilbake! Så da vi til slutt øynet en muliget for å komme oss inn i le lot vi oss ikke be to ganger før vi smatt inn Kvåsefjorden og fant en god ankringsplass. Her ble vi til alt overmål møtt av halve slekta til Kapteinen, representert av tante, onkel og verdens sprekeste farfar. Ikke lenge etter satt vi og konsumerte vafler til den store gullmedalje, og har tilogmed fått varme og myke se ger å sove i, snakk om slaraffenliv! I morgen er det meldt tilsvarende dårlig vær, men nå som kartplotteren er ladet kan vi gå innaskjærs og håper på en mer behagelig etappe. Så etter planener vi i Kristiansand i morgen formiddag.

Morgenen. Sola skinner og alt er bare velstand. Skal si det forandret seg utover dagen!

Det å filme bølger blir litt som å ta bilde av en oppoverbakke; det synes sjelden hvor tøft det faktisk er.. Som en målestokk gjør jeg meg ikke til her; all bevegelse er på grunn av bølgene.