I love Alderney (tog du'an?)

Alderney er kanskje det koseligste engelske stedet jeg noensinne har sett! Makan til joviale folk finner man ikke overalt, og etter å ha tilbrakt noen år i England må jeg si at dette er noe ganske annet enn hva jeg har sett på fastlandet. Da vi ankom sløste vi ikke bort tiden, men dro rett i land for å utforske denne spennende øya som fra utsiden liknet på en karibisk idyll langt ute i havgapet. Sykler ble leid, og vi tilbrakte mange timer på å sykle rundt og utforske gamle tyske bunkerse. Under andre verdenskrig ble nemlig øyas innbyggere evakuert og øya okkupert av tyskerne, som hadde fangeleire og festningsverker her. Dette ble av nazistene sett på som en stor seier - Alderney var det eneste av engelsk jord de klarte å overta.
Mange av disse byggene står fortsatt den dag i dag og minner om et mørkt kapittel i øyas historie. I tillegg er det flust med eldre festningsverker; grunnet sin posisjon var øya viktig i Viktoriatiden og under Napoleonskrigene.



Etter å ha sirkumnavigert øya til sykkel kalte den lateste tredelen av mannskapet det en dag og satt seg på den lokale puben for å "lese", mens Kapteinen og hans brave kompanjong Magnus satte seg som mål å sykle langs fjæresteinene det siste stykket. Dette viste seg å være betraktelig lettere sagt enn gjort; med sekk på ryggen og sykler på magen ble det mer klatring enn sykling. Med depositumet vi hadde betalt for syklene som innsats forserte vi dype juv over frådende sjøer. Mer enn en gang måtte vi prøve flere mulige ruter for å komme oss forbi hindringene som hele tiden truet med å sette en stopper for turen. Vi følte oss i det store og hele ganske så barske!

Dagen ble, som seg hør og bør for ekte sjøfolk, avsluttet med et realt sjøslag på øyas beste vannhull. Middag og kanskje tilogmed en drink eller to ble konsumet med den største nytelse, før besetningen omsider trakk seg tilbake til båten da puben stengte og vertene ymtet frampå at det kanskje var på tide å kalle det en dag. Dommedagen derpå ble tilbrakt i en heller vegetert tilstand hvor lovnadene om en hvit tilværelse i den nærmeste framtid kom enda fortere enn drinkene kvelden i forveien. Nå som det igjen går mot middagstid blir det vel fort et nytt besøk på puben, dog denne gang under noe mer ordnete forhold.
Kanskje.