lørdag 30. juli 2011

Harang om daman og karan i kanalan (Fortsatt i Frankrike)

Dette ble skrevet mens vi jobbet oss gjennom kanalen, men er ikke previously published grunnet mangel på nett. Så her kan dere nyte, endelig, beretningen fra Canal Midi!

Ferden gjennom de franske kanaler har begynt å bli en skikkelig nedtur. Vi har nemlig passert høyeste punkt og begynt nedstigningen mot Middelhavet!

Regnet som vi trodde vi var forbi har begynt å komme tilbake; klesvasken vi hang ut i går kveld er fortsatt heller fuktig og vi gjemmer oss i båten for å unngå regnet. Slusene stenger nemlig mellom 12.30 og 13.30, da skal slusevaktene ha lunsjpause og vi må pent innstille oss på å vente. Så i skrivende stund har vi Kent på spilleren og regnet trommende på taket mens vi fordriver ventetiden med å blogge og å spise oss fete på smult.

Fikk ikke sendt ok-melding i går kveld da Spotbert gikk tom for strøm og litiumbatterier har vist seg å være vanskelig å få tak i. Fått fikset det nå, og MaskinMaja sendte visst en nå nettopp i et forsøk på å skru på trackingen. Oops.

Nå som vi er i Canal Midi begynner det at det er høysesong å bli tydeligere. Vi er til stadighet en 3-4 båter i slusene, i motsetning til Garonne hvor vi som oftest var alene. Og det er helt utrolig hvor mange av dem som ikke har peil!* Nå er det riktignok lettere å styre seilbåt i sakte fart, men en skulle jo tro at folk hadd tålig god kontroll på ting som å legge til før de bega seg ut i slusene.. Det er ikke sjelden at folk smeller sine altfor store (leie)båter inn i både slusevegger og andre båter - i går opplevde vi å bli presset opp i et hjørne og få masta skrapt inn i sluseveggen av en heller ufordragelig brite som på død og liv skulle først ut av slusa. Hvor vanskelig kan det egentlig være?
Når vi først er inne på andres feil og mangler (vi har selvfølgelig ingen), hvorfor er det alltid mennene som kjører båt? Empirisk data innsamlet i denne båten tilsier at jentene har minst like god kontroll i slusene, men det vekker stadig oppsikt når StyrMaja står til rors mens Kapteinen står i baugen og fortøyer båten. Alle andre båter vi har sett har en mann til rors, mens damen(e) blir henstilt til desperat taukasting mens mannen køler og knoter, kræsjer og knuser båtene sine**. Kanskje noen som burde jekke ned egoet sitt ein bisschien?



Det ser dramatisk ut når slusene fylles.. Nå som vi er på vei nedover er det mye mer behagelig, slusene bare tømmes mens vi står og synger.



Toppen er nådd!



Middag.. Kanskje feil måte å gi inntrykk av at vi er barskinger på hard langtur?


Fint, da! Utrolig nok stammer dette fra eget kamera og ikke fra en turistbrosjyre..


*Det kreves nemlig ingen form for kompetansebevis for å kjøre båt i kanalen. Medmindre man bruker sin egen båt, da. Da kreves det nemlig både båtførerbevis og kanalskippersertifikat..

**I går møtte vi en engelskmann - forøvrig i samme følge som han som skrapte opp masta vår - som etter å ha fulgt den beskrevne prosedyre inn i ei sluse uttalte et ord som aldri har vært så malplassert: "Perfect."

1 kommentar:

  1. Mange menns ego er så stort og svakt at de tør faktisk ikke slippe til den (mykere)halvdel:) Resultatet av at "kvinner kan" blir faktisk ennå mer pinlig for dem når (andre) ser resultatet.... ER SÅ glad du er sterk nok til å slippe til en kvinne espen... som sagt, du er en mann av mitt hjerte:) (ps.... kanskje også fordi du har to kompetente søstre som ikke lot seg forbigå av manneego'er.. he he he

    SvarSlett