Konstante kalddusjer - Biscaya

Biscaya skulle være et av turens høydepunkt. 400 mil, ca 4 døgn, over åpent hav med både delfiner og hval under overflaten. Dessuten mønstret Nora på i Guernsey, og hun og Silje skulle være med på overfarten før de fløy tilbake til Norge fra Bordeaux. Skuffelsen var derfor til å ta og føle på da det oppsto en misforståelse som gjorde at Silje måtte forlate oss en dag tidligere enn planlagt, noe som gjorde at vi i stedet for å krysse tvers over måtte holde oss nærme land hele veien.

Ja ja. Sånn kan det gå noen ganger, det var ingens feil og ingenting vi kunne gjøre noe med. Så da vi forlot Guernsey sent på kvelden og elegant unngikk å bli spurt om vi hadde betalt havneleie gledet vi oss over igjen å være på farten. Vår nye matros lider heldigvis ikke av sjøsyke; tross lite båterfaring har hun gjennom mange års aktiv ridning blitt vant til sære 3-d bevegelser, og har dessuten aldri blitt dårlig verken på Kiel-ferga eller når vi har seilt i Oslofjorden. Som en høflig gest viste hun oss dog hvordan det kunne gått, hadde hun ikke vært fullt så sjøsterk..
Krabbene må ha frydet seg. Jeg kan ikke se for meg at marinerte spare ribs er en gjenganger i menyen der nede.

Denne gangen førte strømmen oss bakover bare to ganger, noe som må kunne sees som en forbedring fra våre tidligere møter med disse uhumskhetene. Vindstille tvang oss til å kjøre motor stort sett hele den påfølgende dagen, og da vi prøvde å fylle bensin ble det snart klart at det å finne søndagsåpne butikker i de rurale deler av Frankrike var heller fånyttes og prosjektet ble fort oppgitt.

Silje ble sluppet av i byen Konkernå, hvor vi for å slippe unna avgiften på svimlende €20 bestakk havnevakta med fenalår og det at vi er blakke nordmenn.. Det medførte dog at vi etter å ha spist en bedre middag (Kapteinen fikk endelig stilt sin evigvarige craving for blåskjell) ikke fikk tilgang på varmtvann i dusjen og måtte tåle norsk fjellvann-temperatur. Brr..

Med et mannskap på tre, som for å være helt ærlig passer denne båten bedre enn fire, la vi igjen ut på nattseilas. Etter halvannet døgn fortøyde vi i La Rochelle, hvor Nora tok toget til Bordeaux for å fly hjem. Her fikk de to gjenværende mannskapsmedlemmene også tid til å fråtse i sårt etterlengtede croissanter, en luksus det vil bli mer enn nok av i de kommende dagene men som så langt har glimret med sitt fravær, før de igjen kastet loss og satte kursen sørover mot den forgjettede byen Bordeaux.

Og nå viste endelig Biscaya seg fra sin beste side! Etter en strevsom kryssing ut fra kai fikk vi etterhvert vind og bølger i ryggen, og surfet avgårde i 6-8 knop for kun fokka. Kanskje ikke dramatisk for større båter, men ganske så kult i et badekar som dette.. Da vinden roet seg litt gikk også storseilet opp, og surfer på 9-10 knop var ikke uvanlige. 11,7 var topphastigheten på gps'en..

Tross denne farten var klokka over midnatt da de brave reisende igjen var i havn, i kjent stil med Karpe Diem på anlegget og glowsticks hengende i masta. (vi hadde kanskje ikke ladet batteriet på en stund, og gikk på en måte tom for strøm under innseilinga..) Dette var det siste stykket med åpent hav på en stund, herfra går turen på elver og kanaler før vi igjen er ute i Middelhavet!


For å kompansere for bildetørken i det siste, her er en aldri så liten flom..






De franske tollmyndighetene sjekker visst ikke alle båter de ser, men syntes vår var "interesting".. Allerede her begynte båten å lukte råttent igjen, og de virket ikke veldig imponerte over interiøret






Tydelig at vi er på vei mot sør; sola skinner stadig oftere








Magtrosen setter spinnaker etter ny og spennende oppskrift vi fant i, øh. En lærebok om seiling. Ikke det at vi ikke allerede kunne sette spinnakeren, vi har bare pleid å gjøre det på en mye kulere måte..







Strøm! Like etter dette bildet ble tatt åpnet det seg opp en malstrøm her. Lover!







Silje forlater ekspedisjonen.. Den glade matros og skipskokk vil bli dypt savnet!





















En liten Nora-kolleksjon.. Hun var med oss over Biscaya, men måtte etterhvert hjem til hest og sommerjobb.






Vinden bygde seg opp natta viseilte inn til la Rochelle, og den brave Kaptein måtte opp på fordekket for å skifte seil






Silje! VI SAVNER DEG!!!







Vi fant en melkekartong som hadde ligget varmt siden Guernsey. Ost, anyone?







Det blåser opp igjen, med med flere surfer over 10tallet. Siste dagen med seiling i Biscaya

Ferden går videre; ut mot Biscaya

Dagen i Guernsey gikk stort sett til å gi skuta en sårt tiltrengt vask. Planen var egentlig å ta både inn-og utvendig, men etter å ha brukt timer på å få henne noenlunde presentabel på innsida var vi så lei at vi bestemte oss for å ta det utvortes en annen dag. Så vi hadde en tur innom byen, og ble fort lokket inn i Valentino´s, en resturant som til vår nye matros´ glede ikke bare serverte pizza men også spare ribs. Vi trengte i tillegg bensin, og da en ansatt fra resturanten så to av besetningsmedlemmene vandre hvilesløst mot en bensinstasjon som var så håpløst langt unna var hun ikke verre enn at hun kjørte dem både opp dit for å fylle, og også tilbake til båten igjen. Det ser man ikke ofte på fastlandet!

Nå tar vi kvelden, og kaster loss i 2tida i natt. Par timer etter høyvann, så da skal strømmen være på vår side. Ja, jeg har fått dette bekreftet av de lokale.. Denne etappen blir turens lengste; rett i overkant av 400 nautiske mil skal forseres før vi igjen får fast grunn under føttene i Bordeaux. Her drar damene hjem, og Kapteinen og hans trofaste Magtros (see what I did there?) blir overlatt til seg selv gjennom den Franske kanal.


Kjølsvinet var fullt av en myraktig, illeluktende vannmasse.. Etter at kapteinen hadde vasket ut dette så han seg ferdig med dritjobben og overlot resten av vaskinga til resten av mannskapet. Magnus fikk gleden av å vaske ut av det heller råtne spiskammerset.







Gypsying.. Har kommet litt ut av tellinga, men denne begynner jo å bli en gjenganger.

Heldigvis er det bedre orden inne!












Litt tidevann, ja.. Noen timer seinere var F'en innenfor rekkevidde.


















Vi har begynt å få mange kommentarer på at vi har liten båt.. En engelskmann tok bilde av oss i dag, for å vise familien! Tenkte å utlyse en konkurranse;  pinpoint hvor vi er på dette bildet, og du mottar en signert Exspainditionplakat i premie!

Til st. Petersporten.. og igjennom!

Jaggu kom vi ikke endelig fram til Guernsey også! Vind, bølger og ikke minst regn var imot oss også denne gangen, men takket være de sinnssyke strømmene bar overfarten lite preg av dramatikk. Her mønstret også nytt mannskap på; på havna sto vår nye matros Nora og ventet i striregnet. Nå er vi i full gang med å vaske båten både innvendig og utvendig, samt kjøpe inn proviant for neste overfart, før vi etter planen legger ut mot Biscaya og Bordeaux i kveld. Kunne tenkt meg å hatt litt mer tid her, men akkurat nå har vi litt tidspress da deler av mannskapet mønstrer av i Bordeaux.

Nora har med kamera, så nå skal bloggen igjen blomstre med bilder!

 Hvor er vi?

 Deeer er vi!

 Her var det ordning; havnevakta var på oss før vi i det hele tatt kom inn i havna. Det var i og for seg greit nok; pga tidevannet lå innseilinga til marinaen over vann og vi måtte legge oss på ei ventebrygge i et par timer.

Regnet plasket ned under hele overfarten. Men selv etter nesten 6 timer med konstant regn og sjøsprøyt var vi fortsatt like tørre, jeg kommer ikke helt over hvor glad jeg er for Stormbergs sponsing av turen!

En hyggelig engelsk chap hjalp oss med fortøyningene. I skarp kontrast var det en franskmann i en gigantisk motorbåt som prøvde å presse seg forbi oss (baugen synes i bilde 3). Det var en stolt kaptein som tilslutt fikk ham til å overholde vikeplikten gjennom heller hissig gestikulering!

Fortøyd på ventebrygga. Her måtte vente på tidevannet som kom kl 10 på kvelden. God unnskyldning for en tur på puben mens vi uansett måtte vente!

Wish us luck!

Halv tre. Da. Skal. Det. Skje. Engelsk tid altså.

Half tide. Har sjekket tidevannstabellene, snakket med de lokale. Snakket mer med de lokale. Og enda litt til, diskutert strøm og rutevalg med dem. Hvis det slår feil nå drar vi tilbake til England eller noe. Nå drar vi ned i båten og spiser, også kommer vi oss avårde.

Wish us luck!

Current affairs pt. 2; still no cigar

Da vi la ut i dag morges og satte kursen for Guernsey følte vi oss kjempeproffe. Kapteinen hadde sllerede begynt å planlegge neste blogginnlegg om hvordan vi suste avgårde med strømmen i ryggen. "Current affairs pt. 2 - det går likar no" skulle det hete..

De som har fulgt med på SPOTbert undret seg kanskje over hvorfor vi seilte nordover. Magnus fikk sogar en sms fra sin mor som lurte på hva i alle dager vi holdt på med. Vel, ikke vet jeg. Kompasset sa at vi seilte sørover, noe vi alle tok for god fisk. Da vi sjekket dette opp mot gps'en begynte vi å lure; der sto det at vi var på vei nordover! Kapteinens iPad ble brukt som fasit, og også den mente at vi hadde retning mot nord. Slått av nederlaget - hvordan i alle dager er det mulig å ta SÅ feil? - vendte vi nesen tilbake mot Alderney, noe som var vanskelig nok da vi stadig bevegde oss mot nord. Kompasskurs rett sør ble til reell kurs nordøst, og selv da motoren kom på banen slet vi med i det hele tatt å trf øya.

Vel tilbake var usikkerheten stor; sist vi sjekket værmeldingen sa den at vind og bølger skulle øke på og vi var redd for å bli sittende værfast på Alderney. Da i tillegg Kapteinens bedre halvdel har booket fly til Guernsey i morgen så vi hvordan dette kunne bli noe av en logistisk utfordring. Heldigvis ser det ut til at uværet passerer lenger sør enn først antatt, så vi satser på å prøve igjen i morgen.

Så ha gikk galt?
Tidligere har jeg uttrykt en generell skepsis til å lite for mye på teknologiske hjelpemidler. Også, like før turen startet fikk jeg en iPad i mitt eie. Knall for blogging, som kartplotter (selvfølgelig backet opp av papirkart!) og for surfing osv. Her om dagen fant jeg sogar en tidevannsfunksjon på den, noe som var mye mer tiltalende enn å finstudere tabeller. Vel. Akkurat her burde jeg så absolutt sjekket tabellene også. Jeg har gått over tidevannsfunksjonen etter at vi kom i land igjen, og den mener fortsatt at vi gjorde rett i å dra ut ca kl. 10 i morges. Da skulle vi ha strømmen i ryggen, sier den. Fyren i taxibåten bare lo da vi forklarte hvorfor vi kom tilbake. Som gammel sjøulk tenkte han vel sitt om disse utlendingene som kom hit og satte sin lit til fancy elektroniske hjelpemidler i stedet for å bare spørre. Jeg vet hva jeg gjør neste gang, ihvertfall. Klokka to sa han, det er da dere skulle dratt!

Men det får bli i morgen.

I love Alderney (tog du'an?)

Alderney er kanskje det koseligste engelske stedet jeg noensinne har sett! Makan til joviale folk finner man ikke overalt, og etter å ha tilbrakt noen år i England må jeg si at dette er noe ganske annet enn hva jeg har sett på fastlandet. Da vi ankom sløste vi ikke bort tiden, men dro rett i land for å utforske denne spennende øya som fra utsiden liknet på en karibisk idyll langt ute i havgapet. Sykler ble leid, og vi tilbrakte mange timer på å sykle rundt og utforske gamle tyske bunkerse. Under andre verdenskrig ble nemlig øyas innbyggere evakuert og øya okkupert av tyskerne, som hadde fangeleire og festningsverker her. Dette ble av nazistene sett på som en stor seier - Alderney var det eneste av engelsk jord de klarte å overta.
Mange av disse byggene står fortsatt den dag i dag og minner om et mørkt kapittel i øyas historie. I tillegg er det flust med eldre festningsverker; grunnet sin posisjon var øya viktig i Viktoriatiden og under Napoleonskrigene.



Etter å ha sirkumnavigert øya til sykkel kalte den lateste tredelen av mannskapet det en dag og satt seg på den lokale puben for å "lese", mens Kapteinen og hans brave kompanjong Magnus satte seg som mål å sykle langs fjæresteinene det siste stykket. Dette viste seg å være betraktelig lettere sagt enn gjort; med sekk på ryggen og sykler på magen ble det mer klatring enn sykling. Med depositumet vi hadde betalt for syklene som innsats forserte vi dype juv over frådende sjøer. Mer enn en gang måtte vi prøve flere mulige ruter for å komme oss forbi hindringene som hele tiden truet med å sette en stopper for turen. Vi følte oss i det store og hele ganske så barske!

Dagen ble, som seg hør og bør for ekte sjøfolk, avsluttet med et realt sjøslag på øyas beste vannhull. Middag og kanskje tilogmed en drink eller to ble konsumet med den største nytelse, før besetningen omsider trakk seg tilbake til båten da puben stengte og vertene ymtet frampå at det kanskje var på tide å kalle det en dag. Dommedagen derpå ble tilbrakt i en heller vegetert tilstand hvor lovnadene om en hvit tilværelse i den nærmeste framtid kom enda fortere enn drinkene kvelden i forveien. Nå som det igjen går mot middagstid blir det vel fort et nytt besøk på puben, dog denne gang under noe mer ordnete forhold.
Kanskje.

Current affairs - motstrøms gjennom den Engelske kanal

Etappen gjennom den Engelske kanal var ikke det lengste på turen - ca 280 sjømil, og ei heller det tøffeste farvannet. Bra vær hadde vi også, og ytterklærne kom stort sett bare fram når det var tid for nattevakt. Men det var andre ting som skulle bli viktige denne gangen, nærmere bestemt to faktorer.

Det ene var trafikk. Vi har siden før turen startet blitt advart mot de enorme mengdene skipstrafikk i området, spesielt ved havna Rotterdam og Doverstredet. Som vordene shippingmann hadde Kapteinen gledet seg ikke så rent lite til nettopp disse passasjene, og var nesten litt skuffet da passeringen av Rotterdam var unnagjort uten at vi måtte vike for et eneste skip. Kanalen ble mye av det samme; selv i hovedshippingleia var det forholdsvis god avstand mellom gigantene. Vi hadde startet tidlig, med avreise kl 5 på natta for å ha mest mulig tid på å komme oss forbi de mest trafikkerte områdene.

Det andre var strøm. Da vinden ga seg på ettermiddagen den første dagen var det ikke så verst; med motoren på gjorde vi en 4-5 knop på gps'en og vannaet var stort sett stille. Vinden frisknet til, og da vi på formiddagen passerte Dover hadde vi spinnakeren oppe og gjorde knallfin fart gjennom vannet. På gps'en? Ca 2 knop.. Hvilket vil si at vi hadde omtrent 3 knop mot oss. Med erfring primært fra hjemlige farvann var dette noe helt nytt, vi hadde selvfølgelig hørt om strømmen men aldri trodd den skulle være så kraftig!

Men dette var bare en forsmak på hva som var i vente. Vinden var stort sett fraværende, og vi kjørte stort sett for motor hele veien. Fart gjennom vannet var altså ganske så konstant, men på grunn av strømmen vekslet fart over grunn mellom 1 knop i feil retning til oppmot titallet.. Da vi gikk tom for bensin ca 15 mil utafor Alderney logget vi 5 knop mens vi klargjorde seilene og det føltes som om vi lå stille i vannet..

Alt dette kommer av tidevann. Her på Alderney er største tidevann på ca 6 meter, og strømmen kan på enkelte tider komme helt opå i 11 knop. Det er mer enn det dobbelte av vår marsjfart!
De enorme forskjellene betyr også at man ikke bare kan legge til brygga på vanlig måte. Gjestehavna her består av en rekke bøyer man kan fortøye til (vi ligger for anker for å spare penger) og en vanntaxi frakter folk til og fra båtene for halvannet pund per pers. Vi har blitt registrert i tollregisteret, og fikk i morges besøk av tollmyndighetene som ville ta en kikk ombord men tilsynelatende ble mistet motivasjonen på grunnlag av duftene ombord.

Skulle egentlig lagt til hauger og lass med bilder, men nå som jeg endelig har lært meg hvordan det gjøres har selvfølgelig mitt "undestructable" kamera tatt kvelden.. Tror det bare er meningen at denne bloggen skal være døll pg livløs.


Avslutningsvis passer det seg vel å si et par ord om motoren. Har du en gammel motor? Bytt den! Båten var inntil turen startet utstyrt med en 8hesters påhengs fra 1977. På full pupp slukte den ca 1 liter per nautisk mil, eller 5-6 liter under en times gange. Det er jo selvfølgelig mye. Men at forskjellen skulle være så enorm? HK Motor i Kristiansand ga oss en superdeal på en 6hesters 4takter fra Mercury, og etter å ha brukt den pretty much non-stop de siste to døgnene av kanalen taler tallene for seg selv.. Litt under 40 liter brant vi, og det over en periode på nesten 50 timer! Blir nesten litt målløs av akkurat det. Wow!

Så, der fikk vi inn litt produktplassering også. Uansett, kanalen er unnagjort, nå venter late dager rundt i denne europeiske versjonen avkaribien før vi møter Nora på Guernsey og klargjør oss for den siste seriøse etappen av turen; Biscaya.