Så, tilbake til denne steinen. I formiddag kom vi fram til målet, og jeg skal inrømme at jeg undervurderte min sans for estetisk geologi. Steinen, Es Pontas, er godt kjent i klatrekretser fordi bare en mann, Chris Sharma (som kapteinen har et dårlig skjult krøsj på) har klart å klatre den. Dette fordi den har et endeløst overheng som for mitt utrente klatreøye ser temmelig glatt ut. Den er likevel også godt kjent for å være skikkelig, skikkelig fin, og det kan selv jeg se. Og da det å feriere handler om å gjøre det man vil har vi satt av en hel dag til å leke, klatre og bade her. Jeg tror vanskelig dere kan forstå hvor misunnelige dere burde være på oss nå.

Ganske fornøyd!


Hvor er kapteinen?


Vi klatrer på Es Pontas! Og hvis noen påstår at jeg trengte hjelp fra kapteinen til å i det hele tatt komme meg opp av vannet vil jeg hevde at det er ondsinnede rykter fra krefter som vil sverte mitt macho-image.

Det hang en huske i steinen som man kunne slenge seg etter. Moro!
En så ivrig klatrer som kapteinen er har selvsagt også plukket opp et tips [eller to] om effektiv trening. Det viktigste her er at man må spise riktig, og et bra måltid etter trening er visstnok pannekaker. Som de kostholdsfrikene vi er måtte vi ta dette inn over oss, så vi har nettopp spist et realt pannekakemåltid i ca 30. grader. A crew's gotta do what a crew's gotta do.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar