Sjarmøretappen; Mallorca-Mar Menor

Det føles litt rart, men nå som jeg skriver dette har vi ca 10 mil igjen til vi når Mar Menor, som er reisens endelige mål. Hvilket vil si at vi når dette postes og leses er i land, og turen er ferdig. Nå må båten tømmes for alt av verdisaker og ankres trygt opp, før vi flyr hjem den 4. Deretter blir det skriving for blant annet Stormberg og Seilas og en sak jeg skal gjøre for vår økonomiske sponsor OKI, samt jobbsøking. Noen lesere som kunne tenke seg å ansette en kjekk ung kar som kan skilte med en rykende fersk bachelor i shipping?

I den tyske byen PuertoPedro kom vi oss på nett og fikk sjekket værmeldingen, før vi bega oss ut til steinbuen Es Pontas. Dette besøket har StyrMaja beskrevet i sitt innlegg, så jeg vil heller konsentrere meg om reisen herfra til der vi nå sitter og dupper med spinnakeren oppe og sola i ansiktet.
Turen startet ikke så ulikt dette, faktisk. Bra vind gjorde at vi cruiset avgårde med god fart mot bestemmelsesstedet. Det økte bra på utover natta, og i etterhvert vant mønster ble seilarealet kontinuerlig nedjustert til kun fokka, som er det minste seilet vi har nest etter - ironisk nok - storseilet, prydet masten. Sjøsprøyt og vind gjorde at vi for første gang på noen dager måtte ut med Stormbergklærne for å holde oss sånn nogenlunde tørre. Men sånn som det sto på i natt handler det mer om at klærne tørker fort og funker i våt tilstand - her ville man blitt våt gjennom en presenning! Det å sove var utfordring nok i seg selv, noe som også gjorde det å holde seg våken på vakt utfordrende nok. Da sola sto opp igjen var det en heller sleten Kaptein som sto vakt og prøvde å holde seg våken ved å synge mens en tilsvarende ødelagt StyrMaja lå under dekk og prøvde å få blund på øynene etter å ha gått 3 timer på, 3 timer av gjennom natta.

Og så la vinden seg. Akkurat i det vi begynte å våkne opp fra en heller komatøs tilstand roet det seg ned, og nå cruiser vi som sagt inn mot fastland i en lett bris som dytter oss pretty much rett inn der vi vil. Nå er det bare å håpe at vi kan få tak i min venn Javier som bor i området, som har sagt seg villig til å holde et øye med båten her nede..