I den tyske byen PuertoPedro kom vi oss på nett og fikk sjekket værmeldingen, før vi bega oss ut til steinbuen Es Pontas. Dette besøket har StyrMaja beskrevet i sitt innlegg, så jeg vil heller konsentrere meg om reisen herfra til der vi nå sitter og dupper med spinnakeren oppe og sola i ansiktet.
Turen startet ikke så ulikt dette, faktisk. Bra vind gjorde at vi cruiset avgårde med god fart mot bestemmelsesstedet. Det økte bra på utover natta, og i etterhvert vant mønster ble seilarealet kontinuerlig nedjustert til kun fokka, som er det minste seilet vi har nest etter - ironisk nok - storseilet, prydet masten. Sjøsprøyt og vind gjorde at vi for første gang på noen dager måtte ut med Stormbergklærne for å holde oss sånn nogenlunde tørre. Men sånn som det sto på i natt handler det mer om at klærne tørker fort og funker i våt tilstand - her ville man blitt våt gjennom en presenning! Det å sove var utfordring nok i seg selv, noe som også gjorde det å holde seg våken på vakt utfordrende nok. Da sola sto opp igjen var det en heller sleten Kaptein som sto vakt og prøvde å holde seg våken ved å synge mens en tilsvarende ødelagt StyrMaja lå under dekk og prøvde å få blund på øynene etter å ha gått 3 timer på, 3 timer av gjennom natta.
Og så la vinden seg. Akkurat i det vi begynte å våkne opp fra en heller komatøs tilstand roet det seg ned, og nå cruiser vi som sagt inn mot fastland i en lett bris som dytter oss pretty much rett inn der vi vil. Nå er det bare å håpe at vi kan få tak i min venn Javier som bor i området, som har sagt seg villig til å holde et øye med båten her nede..

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar