Hjemme igjen

Båten er fortøyd, ekspedisjonen er over og jeg sitter atter i kalde Oslo og lurer på hva jeg skal gjøre nå. Båten blir nok liggende i Middelhavet en stund, men i bakhodet ulmer drømmer om nye mål. Neste lange reise blir kanskje østover, mot Hellas hvor jeg har det som på fagsproget kalles "kontakter" etter studietida i Southampton. Kanskje Afrikakysten, hvis de politiske forholdene tillater. Kanskje tilogmed slå på stortromma og dra nordover, mot England, øyene og kanskje tilslutt Grønland.. Grandiose planer, men det må da være lov å drømme.

Alle disse tankene ligger jo uansett langt fram i tid, nå begynner jobbsøkeprosessen både i Norge og England. Langtur sånn rett etter studieslutt er kanskje ikke den beste måten å komme seg inn i arbeidsmarkedet, men det var verdt det. Hele turen har vært så perfekt den kan få blitt, selv med de justeringer vi måtte gjøre underveis. Nordsjøen, den Engelske Kanal, Biscaya. Canal Midi, Middelhavet. Siste innspurten til mar Menor hvor GPS'en et øyeblikk viste 14,5 knop. Alt har vært så utrolig bra!

Nå blir jeg veldig romantisk her, så det er bare å slutte å lese når det blir for mye. Takk til Silje, som dessverre fikk en kortere tur enn planlagt men som var helt fantastisk å ha med. Uerfaren, men tok nattevakter på strak arm og ytret mer enn en gang at "under forhold som dette kan vi jo lage skikkelig mat!" mens resten av mannskapet hadde nok med å holde seg fast.
Magnus har vært med før, men kommer neppe noensinne til å komme over sjøsyken. Ikke verst å alltid komme tilbake, alltid ville være med på neste tur, og aldri klage selv mens det røyner på og dagsformen ikke akkurat er på topp..
Min bedre halvdel Nora, som i løpet av sitt korte opphold ombord både fikk se delfiner og oppleve hvor mye en liten båt faktisk blir kastet rundt i bølgene, har etter at hun mønstret av pratet ustanselig om å ta seilkurs, og at vi må komme oss ned på ny tur asap. Ikke verst for en akterutseilt landkrabbe!
Om Maja har jeg egentlig ikke så mye positivt å si. Ødelegger mitt macho image ved å nekte meg å stå til rors når vi skal gjennom sluser, nekter meg å spise smult fordi det visstnok ikke er bra for meg (har du noensinne sett en kalori, kanskje?) og holder meg våken ved å synge seg gjennom nattevaktene sine. Kanskje det ikke er så verst å være hjemme allikevel..
Også meg, da. Jeg er litt stolt selv også, og ikke bare på grunn av mitt vakre ytre og vinnende personlighet.. Det at alle overlevde turen er jo en prestasjon i seg selv!

Og til slutt, takk for de som hjalp oss! Uten klærne fra Stormberg hadde vi hatt en del våte og kalde dager, uten motoren fra HK Motorservice hadde vi neppe klart oss gjennom den franske kanalen, og vi hadde slitt stort de dagene vi hadde vindstille og måtte kjøre lange strekk for motor. Må nesten linke til denne, som viser at sponsing kan gi positive ringvirkninger utover en logo på en halvseriøs blogg.. Også våre økonomiske sponsorer OKI og Empire State of Mind, samt alt av foreldre og venner som har støttet og trodd på prosjektet. Takk for turen!