onsdag 18. mai 2011

Sikkerhet

Det er jo et stykke å seile til Spania. Det lengste havstykket er ca 4-500 nautiske mil, hvilket tilsvarer 4-5 dager på sjøen med ok forhold. Derfor er det jo viktig å tenke sikkerhet hele veien, både passiv (hva gjør vi om noe skjer) og aktiv (hvordan unngår vi at ting går galt). Begge er selvfølgelig viktige, men da vi i praksis er alene på et stort hav er det sistnevnte som på mange måter er viktigst.

Passiv sikkerhet
Passiv sikkerhet er på mange måter det samme som å ha på sikkerhetsbeltet når du kjører bil. Hva gjør vi hvis noe går galt på det åpne hav? 

First of all; sannssynligheten for a skuta synker er utrolig lav medmindre vi krasjer i en hval eller flytende container midt på natta. Om været blir forferdelig eller noe annet skjer kan vi fortsatt få problemer som vanskeliggjør videre forflytning; noen skader seg, masta knekker osv. Vi kommer derfor til å ha med en SPOT nødpeilesender på turen, som kan sende et signal til et utvalg personer hjemme. Det geniale med en SPOT er at den ikke bare sender ut nødsignaler; den kan sende ut et "alt OK"-signal, et "nå sliter vi litt, men trenger ikke umiddelbar hjelp"-signal, og sist men ikke minst "sjitt sjitt, send kavaleriet!!". Sistnevnte sendes direkte til nærmeste nødsentral, og helikopteret kommer og henter deg.

I tillegg til Spot kommer vi til å ha med VHF. Dette er basically en radio som gjør at vi kan motta værmeldinger og kommunisere med andre båter og skip. Relativt kort rekkevidde gjør at den neppe vil være altfor hjelpsom midt i nordsjøen, men om det skulle bli nødvendig vil det være mulig å snakke med redningsbåter eller -helikopter. 

Dette virker jo veldig dramatisk, og det er det også. Vi kommer neppe til å få bruk for redning, men om the shit hits the fan som de sier over dammen er det greit å vite at man ikke er helt alene. La oss ta en titt på den aktive sikkerheten, forsvarsmekanismene som skal sørge for at vi ikke kommer opp i en farlig situasjon i første fall.

Aktiv sikkerhet
Hva kan vi faktisk gjøre selv for å unngå fare? Vel, det er en god del. For det første kan man få gode værprognoser for en del dager fram i tid, blant annet fra danskenes dmi og engelske Metoffice, så vi kan vente med å dra ut til været ser bra ut. I tillegg til å vise et nøyaktig varsel for ca 2 dager kan man se på satellittbildene og få et visst inntrykk av hvordan systemene beveger seg mens man er underveis.

Kart og kompass er selvfølgelig med, det samme er GPS. Det betyr at vi alltid vil ha et godt bilde på hvor vi er i verden, og kan unngå å seile gjennom de mest traffikerte "bottlenecks" midt på natta. Kapteinen har på en tidligere ekspedisjon tatt innseilingen til Skagen nordfra i nattemørket, hvilket ga ham grå hår i hodet og han lovte seg selv dyrt og inderlig å vente til dagslys neste gang.

Sist, men ikke minst gjelder sjømansskap. Det sees gang på gang på gang at folk i dyre båter med enda dyrere elektronikk går på grunn, enten fordi de blir blendet av den falske tryggheten det gir og ikke følger med på hva som faktisk skjer rundt dem eller fordi de ikke kan bruke utstyret. Derfor (det har ingenting med penger å gjøre, jeg lover) er alt av utstyr ombord så enkelt som mulig, og fokus er på soliditet heller enn fancyness. I tillegg gjelder det å håndtere båten riktig, tilpasse seilføringen og kursen til forholdene, og snu i tide om det skulle være nødvendig. Derfor kommer vi til å seile en god del før vi legger ut på turen, og skuta vil være ship shape før vi legger i vei. Vi kommer også til å få prøvd oss på en litt lengre og tøffere seilas på det første legget langs norskekysten før vi legger ut mot det åpne hav.

Ingenting er som vi vet 100% trygt, men det gjelder å gjøre de riktige forberedelsene for å få flest mulig marginer på vår side.

Noe jeg har glemt?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar